Farger i et litterært landskap

fasadeUtviklingen innenfor norsk og nordisk litteratur de siste årene  begeistrer meg. Jeg skulle ønske at jeg kunne blogge om alle de nye stemmene og deres bøker, men har plukket med meg noen få nye og en  som kom ut ifjor.

 

“Alle utlendinger har lukka gardiner”

av Maria Navarro Skaranger.

(2015 Forlaget Oktober )skaranger

Jeg begynner med den kritikerroste boken som var en hit nesten før den kom ut og jeg skal innrømme at jeg var svært skeptisk til denne på grunn av all denne praten om kebabnorsk. Boken er annerledes først og fremst på grunn av språket. Jeg har en oppvekst fra Romsås der handlingen i denne boken foregår. Jeg kjente meg ikke igjen verken i ungdomsmiljøet på skolen eller språket og det har en enkel forklaring; Det er flere tiår siden jeg var en tenåring som bodde  på Romsås. Ting har nok endret seg mye, og denne endringen i seg selv er med på å fascinere.

Jeg har riktignok måttet holde tungen rett i munnen for å  henge med i starten av denne boken, men etterhvert engasjerer den både i handling og språk.

Skaranger bruker humor og varme for å berøre alvorlige temaer. Det åpner teksten for tanke og refleksjon. Hennes beskrivelser av hvordan religion tar for mye plass i hverdagen på skolen og i Marianas eget hjem, gjør inntrykk. Boken handler om  den norsk-chilenske jenta og hennes  katolske foreldre, en storebror som sitter i fengsel og en lillebror som gjemmer seg bak gardinene.  Vi får innblikk i hennes hverdag med familie, venner og får vite om forelskelsen til en norsk-tyrkisk gutt. Boken gir en morsom leseopplevelse og kunne gjerne vært litt lenger for min del.

“Imorgen vi ler”

av Namra Saleem (2016 Tigerforlaget)namra

I denne boken begir vi oss ut på en lang reise. Det begynner med at norskpakistanske Saminas familie flytter fra Sola til Oslo. Det blir en stor overgang for hele familien, men Samina sliter mest. Hun lengter etter gamle venner og friheten som blir stadig mer begrenset. Den første delen av boken der Saleem viser hva som står på spill for Samina, fanger umiddelbart interesse. Forfatteren blottlegger hovedpersonenes følelser og tanker på en måte som får leseren til å begripe hvor vanskelig det kan være stå i en skvis mellom det som av mange oppleves som  å stå mellom to ulike verdener.

Her kommer noen av mine innsigelser, og det går mer på oppbygging og det redaksjonelle enn plottet og fortellingen i seg selv.

Plutselig hopper vi i tid og får vite at  Samina er på vei til sine foreldre sammen med sin datter for forsoninng. Dette kunne med fordel kommet litt senere. Filmopptakene virker også bremsende på flyten. En ordentlig oppstramming av manus og bedre struktur, samt kutting av sidesporet med uteliggeren ville utvilsomt løfte “Imorgen vi ler”.

Når det er sagt, er denne boken et stødig bidrag. Styrken ligger i at den gir oss en oppvekstskildring mange har etterlyst. “Hvordan er det egentlig for ei jente med innvandrerbakgrunn, pakistansk eller muslimsk bakgrunn og vokse opp i Norge?”  “Imorgen vi ler” bidrar med noen av svarene. Jeg liker dessuten slutten på denne boken. Den treffer som et slag i magen og den sitter.

 

Jeg har spart favoritten til slutt. Forfatteren er svensk og har pakistansk bakgrunn. Qaisar Mahmood er i likhet med meg vært svært opptatt av identitet og tilhørighet og har allerede skrevet en bok om dette. I år debuterte han imidlertid med sin første roman.

“Halva liv”

halva livAv Qaisar Mahmood (2016 Natur og Kultur)

Dette er en sterk og rørende beretning om Nadeem som flytter til Sverige sammen med sin pakistanske mor og bror.

Familien gjenforenes med faren som utvandret til Sverige noen år tidligere. Vi møter Nadeem på et sykehus første gangen. Her sitter han og venter på at faren skal våkne av det som kan oppfattes som koma. Faren er alvorlig syk og de har ikke møtt hverandre på mange år. Det er tydelig at mye er usagt mellom dem. Siden Nadeem ikke får kommunisert med faren, begynner han å skrive et brev til faren. I dette brevet forteller han om sitt eget liv og hans bitterhet til faren kommer etterhvert mer og mer til uttrykk. Følelsene veksler  mellom sinne, sorg, savn og lengsel etter aksept og kjærlighet.

Med denne boken lykkes Qaisar Mahmood  i å vise hvordan en far og sønn, begge på hver sin måte fanges og tøyles av de samme kulturelle religiøse og tradisjonelle rammene. Hvordan faren gir opp og ofrer seg, mens Nadeem bryter ut og betaler prisen. “Halva liv” er også en viktig oppvekstroman som gir mannsperspektivet som mange ofte glemmer. Det å utvandre har en pris, ikke bare for den første generasjonen, men også for deres barn og etterkommere. Både kvinner og menn.

I likhet med Samina i forrige bok kjemper Nadeem for frihet, men han søker også en sterkere identitet og tilhørighet. Mot slutten gjør han opp et regnskap og akkurat den siste delen kunne med fordel vært kuttet ned litt mer.

Dette til tross er “Halva liv” en roman jeg vil anbefale selvom den er på svensk.

Summen av bøker som de tre ovennevnte, gir litt mer innsikt og litt mer forståelse. De bringer oss nærmere en virkelighete vi kanskje ikke kjenner. Tilsammen er alle disse bøkene og flere jeg ikke har nevnt akkurat som små fragmenter i et mye større bilde.

Av

Mahmona Khan

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a comment

Filed under Uncategorized

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s