Min første 17-maitale

IMG-20160517-WA0038Kjære alle sammen

Gratulerer med grunnlovsdagen!

Det er en ære å holde tale for en skole i dalen jeg er så glad i. Her har jeg vokst opp og tilbrakt mine barndomsår. Med ungdomstiden kom spørsmålene og identitetsøken. Jeg lurte på hvem jeg var og hvor jeg egentlig hørte hjemme. Jeg bar disse spørsmålene med meg inn i mitt voksne liv helt til jeg lærte mer om mine foreldres historie.

De kom hit for 45 år siden og valgte å bli. Med dette valget avgjorde de igrunn det meste.

Jeg ble født her og mine barn vokser opp i Norge. Det er her vi hører hjemme. Norge er vårt hjemland. Vi er norske og stolt av vår pakistanske bakgrunn.

For det å være norsk handler ikke om hvor ens foreldre kommer fra, hvilken hudfarge en har eller hvilken gud man tror på. Det handler om å elske og være lojal mot Norge. Beskytte  landet og verne om verdiene som våre norske forfedre har kjempet for. Verdier som vi setter høyt. Frihet, likestilling, ytringsfrihet, likeverd, åpenhet, toleranse og raushet.

Verdier  som en gang fikk mine foreldre til å bli.

Jeg bærer ikke lenger min annerledeshet med skam. Jeg bærer den som et smykke. Jeg vil verne om friheten til å være meg selv, være annerledes. Men jeg vet også at med frihet kommer det et ansvar.

Et ansvar om å delta, tilpasse seg og ta eierskap til samfunnet vi lever i.Ikke alle ser på oss bindestreksnordmenn som norske. Det er helt greit, det er ikke opp til dem å bedømme.

Ta definisjonsmakten i dine egne hender. Definer din egen identitet. Vis at du hører hjemme. Ikke sett deg på sidelinjen, ikke gi opp før du har kjempet og brukt dine muligheter. Ikke la deg stoppe av det du ser av diskriminering og rasisme. Se bredere og  du vile oppdage at mange lykkes. Det nytter å jobbe hardt. Det hjelper å satse. Norge er et mulighetenes land. Ethvert samfunn og ethvert land har sine utfordringer. Vi har også våre. Det finnes land  som har betydelig større utfordringer enn de vi har idag. Vi skal jobbe med utfordringene, nå og fremover – sammen.

Da mine foreldre flyttet hit betalte de en pris. Da ofret alt de kjente og hadde kjær. Denne historien er ikke ny, vandring av mennesker har pågått siden tidenes morgen.

Vi kjenner den også her i Norge. Vi var ikke alltid en oljenasjon. En gang i tiden var levekårene så trange at nesten en million mennesker la ut på reise. Å forlate sitt hjemland, har aldri vært lett for noen. Verken da eller nå.

Dette brevet fra Peter A Smevik fra Amerika 15 mai 19oo forteller litt om det:

” Det er tungt at leve livet blant et fremmed folk, et folk med et helt annet livssyn enn vårt. Det er sårt alltid at måtte føle seg en fremmed blant fremmede. (——)Vår puls kan ikke lengre slå i takt med vårt eget folks hjerte. Vi er blitt fremmede. Fremmede er vi for det folk vi forlot og fremmede er vi for det folk vi kom til.”

Denne følelsen er gjenkjennelig for mange. På denne fine dagen mens vi feirer vår frihet, er flere hundre tusen mennesker på flukt. Folk som har blitt frarøvet alt de eier og har. Folk med det samme ønsket om trygghet for sine barn som oss. Vi kan riktignok ikke skaffe alle et hjem eller den tryggheten de trenger, men vi kan prøve å forstå og behandle dem anstendig.

I kampen om å verne dette landet og dets verdier må vi ikke lukke øynene for det som skjer rundt oss og det som skjer i verden. Vi kan gjerne isolere og skjerme oss, men vi er likvel en del av denne kloden. Det som skjer der ute påvirker også oss. Derfor må vi bekjempe krig og urett og hjelpe mennesker i nød. Vi må være med på å skape en fredligere verden. På denne måten kan vi bidra til å styrke og sikre vår trygghet.

Da jeg var barn var mye annerledes. Vi ble skjermet for det meste som skjedde ute i verden. Det var langt færre kanaler som formidlet informasjon. I dag er virkeligheten en helt annen. Vi forsøker å skjerme våre barn, men de får med seg mye og de stiller vanskelige spørsmål. Spørsmål som det ikke alltid er like lett å svare på.

For at våre barn ikke skal la seg påvirke av alt filtrert og ufiltrert og havne i armene på hatets predikanter, for de finnes  de som ønsker splittelse og avle vold, må vi som et samfunn ta ansvar. Vi må gi våre barn en tryggere identitet, aksept for annerledeshet og sterkere tilhørighet. Barn skal ikke føle seg usynlige, uønsket eller mindre verdt enn andre.

Som foreldre med annen bakgrunn er det vårt ansvar å lære våre barn å verdsette det samfunnet vi lever i og det folket som vi er en del av. Vi må jobbe sammen. Vi er et folk, vi er en nasjon. La oss sammen skape en trygg fremtid for våre barn.

Jeg vet nå at det å være norsk handler om noe mer enn å gå med bunad. Likevel må jeg innrømme at det er ekstra stas å få lov til å komme med min kjærligheterklæring ikledd dette plagget.

Jeg står her med stolthet og godt håp for framtiden. For jeg vet nå hvem jeg er. Jeg tok mine første åndedrag i Norge og vil ta min siste her. Tvilen eksisterer ikke mer. Jeg er norsk og Norge er mitt hjem. Norge jeg elsker deg og vi er heldige alle vi som har deg.

God 17 mai, måtte solen alltid skinne på Norge!

Av Mahmona Khan

17. mai 2016

Advertisements

Leave a comment

Filed under Uncategorized

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s