Hårsåre vellykkede norsk-pakistanere

S04tvangsekteskap3012

Denne uken begynte en ny omgang med debatt etter Brennpunkt-dokumentaren ”Frivillig tvang” av filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. Denne kommer etter hans film Haram og utsagnet ”arrangert ekteskap er arrangert voldtekt”, som han senere beklaget og supplerte med at ekteskap ble inngått for å føde sønner.

Dokumentaren er verdifull og viktig. Viser problemstillinger som flere i og utenfor miljøet har jobbet med i to tiår. En problemstilling som er hyppig i mediene. Dokumentaren setter også i gang ny debatt om ensidighet og mangel på fakta og nyanser.

Etter filmen får LIMs tidligere leder Tina Shagufta Kornmo komme til orde i Brennpunkt og hun bekrefter at tilfeller som den tvangsgifte og lidende ”Fatima” og gutter som Hassan som ser ned på nordmenn og norsk kultur finnes. Videre nyanserer hun når hun understreker utviklingen de siste tiårene og viser til positive endringer. Å ikke vedkjenne disse endringene mener hun er kontraproduktive for integreringen.

Kornmos bidrag har utløst kraftige reaksjoner mot henne, blant annet fra HRS, fordi hun snakker om nyanser, men kritikerne mener hun selv ikke er del av miljøet fordi hun giftet seg med en norsk mann.

Kritikerne

VG-journalist, Shazia Sarwar er blant de som kritiserer Rolfsens dokumentar. Hun fremhever viktigheten og roser dokumentaren, men påpeker relevant bakgrunnsinformasjon, fakta som hun mener kunne bidratt til nyanser. Adjunkt, videregående lærer Assad Nasir, skriver også i Dagbladet at han er sliten og lei pakistaneren i Rolfsens bilde. Men reaksjonene kommer ikke bare fra disse ”hårsåre vellykkede norskpakistanerne”. Samfunnforsker Anja Bredal som har tilegnet store deler av sitt yrkesaktive liv på å forske på dette feltet, reagerer.

 

Ulrik Imtiaz Rolfsen vil bekjempe undertrykking blant norsk-pakistanere, og sier han gjennom Brennpunkt-dokumentaren «Frivillig tvang» har snudd steiner for å vise fram skjulte problemer. Han vil også vise frem nyanser og positive sider. Jeg deler hans ønske om endring og frigjøring. Nettopp derfor forstår jeg ikke hvorfor han er så ensidig opptatt av det som står stille.”skriver hun.

Hatet

Kritikken fra de ”vellykkede” kommer som uventet på noen. Underliggende tanke: Er de virkelig ikke enig i at ukultur må belyses og bekjempes? Minerva-journalisten Lars Akerhaug virker mest overrasket over VG-journalistens kritikk og går hakket videre. Han betegner hennes kritikk som å kaste seg på hatbølgen mot Rolfsen. Heldigvis utløser det noen reaksjoner.

Merkelig av @lars_akerhaug å koble saklig kritikk fra @ShaziaSarwar og @BushraIshaq_ opp mot “hatbølge”

twitrer debattredaktør i Aftenposten Erik Tornes.

At det som må sees på som uenighet og kritikk tolkes slik er det flere som reagerer på.

Shazia er en av Norges viktigste og beste journalister i sine gravesaker og kommentarer om det norskpakistanske miljøet. Hun var hardtarbeidende regnskapssjef med småbarn du mente hun skulle skrive om det som var galt på 90-tallet Karl-Eirik Kval Så ble hun deppa av filmen til Rolfsen, og bommet på ett eneste punkt i debatten: Ved å gi ham som filmskaper et ansvar for folkeoppdragelsen hvilket han selfølgelig ikke har, og hvilket hun så har presisert at var dumt sagt. Det var Brennpunkt-redaksjonen som kunne tatt ved å gi noen tall i bakkant. Hva er problemet her, egentlig? Og hvem er det som starter “hatbølge”, en helt syk overskrift av Lars Akerhaug? Jeg synes filmen var helt fantastisk og skrev “årets beste dokumentar” på twitter, det står jeg for. Men å begynne å kritisere Shazia Sarwar for at hun ikke har gjort nok for integrering (som Karl-Eirik gjør) er ko-ko. Hun er da for svingende en av de som har gjort aller mest.”

skriver Elin Ørjaseter førstelektor, kommentator, forfatter.

“@Lars_Akerhaug Hat er da et sterkt ord for mye av det du siterer?”

twitrer samfunnsdebattanten og bloggeren Bjørn Stærk.

Nyanseringstrang

Men det er ikke alle som forstår denne norsk-pakistanske trangen til å på død og liv etterlyse nyanser. Kritikken sees ikke i en større sammenheng. Enten blir du diskreditert fordi du er “vellykket” eller dine synspunkter veier mindre fordi statsstøttede organisasjoner som HRS ser på deg som den utstøtte og uaksepterte fordi du har “brutt normene” innad.

Shabana Rehman Gaarder gir full støtte til Shazias nyansering og understreker på Sarwars fb-vegg hvordan hun har jobbet med problemstillingen i sin journalistikk og supplerer med dette:

“Det er jo ikke en ensartet gruppe som må mene det samme og ha de samme metoder og det samme målet? Vi er alle frie individer er vi ikke? Jeg vet alt om “metoder” som kritiseres for å si det mildt:-) men det har skjedd et kvantesprang fra da mine metoder ble kritisert til i dag hvor det faktisk er alternativer, og offentlige forbilder som viser at det går an å velge frihet fremfor “frivillig tvang” og at det er greit, livet ditt blir ikke en krise, du blir ikke sosial taper, du blir ikke mobbeoffer.”

Hvorfor så opprørt?

Er det noen som har spurt hvem disse såkalte vellykkede er og hvordan de kom dit? At de personlig ofte har brutt gjennom både ekstremkontroll og arrangerte ekteskap. At de har kjempet med nebb og klør og er blodig på knokene der de står i dag. Å håne disse og mene de ikke skal bidra i debatten fordi de er «vellykket» er et konformitetspress som viser at debattklimaet ikke har modnet de siste 15-20 år.

Det å ta uenighet til inntekt for at man ikke støtter eller jobber med overgrep som de Fatima ble utsatt for er grovt nedrig og sleip debatteknikk.

I skrivende stund ser jeg at Rolfsen annonserer ny dokumentar. Han vil ha med alle de som har kritisert ham og vise frem hvor vellykkede, likestilte og glade de er. Men hva er vellykket, likestilt og glad i hans øyne?

Frie glade, vellykkede

Da jeg var 16 forlovet eller giftet pakistanske foreldre bort sine sønner og døtre. De ble ikke spurt engang. Det var slik det skulle være. Vi fikk vittig høre om unntakene som kom seg unna og det i de verste ordlag. Så kom strømmen av importerte ektefeller, mange klarte seg. Veldig mange gjorde det ikke. Det var nå de første skilsmissene begynte å komme. En del foreldre begynte å se at ting ikke fungerte så godt. At jenter skulle ta høyere utdanning var heller ikke så populært. “De trengte det jo ikke” var holdningen hos noen, mens andre brøt seg ut av denne bakstreverske tankegangen.

Deretter kom det en ny tid der norskpakistanske jenter og gutter fant hverandre i utdanningsarenaene. Kjærligheten måtte godkjennes av foreldrene og det norskpakistanske miljøet skulle helst ikke vite at kjærlighet lå i bunn. Ansikt skulle reddes, ekteskap skulle være arrangert.

Kaste, sekt, etnisitet

Jeg har sett ting endre seg fra: “Du skal gifte deg med…basta” til “Du kan gifte deg med den du vil ……så lenge det er en pakistaner/muslim” Ok, så er det ikke den store revolusjonene, men det er et stort skritt fremover. De av oss som har vært igjennom presset, har ikke tatt noe i livet som en selvfølge. Friheten falt ikke i fanget på oss. I dag tar stadig fler jenter høyere utdanning og gifter seg når de er eldre, ikke 16,17,18 år slik det var da jeg var ung! De unge gifter seg på tvers av kaste, religiøsesekter, ja til og med etnisitet.

En gang var bare det å gifte seg utenfor kaste stor tabu. Man skulle tro at så lenge man hadde felles tro ville etnisitet ikke ha betydning, men også det  har vært og er en stor barriere. En del unge bruker troen for å benytte seg av sine rettigheter som utdanning og frihet til å gifte seg med den de vil. Tallet på de som giftet seg norsk har ikke steget i været, men det har blitt større. Her er det først og fremst verdisynet som sinker. Det er ikke like stor tabu  lenger.

Tidsperspektiv

Skulle tro jeg snakket om norsk-pakistanere over mange generasjoner, men de har vært her i noen og førti år. Det er snakk om to-tre generasjoner og svært mye har skjedd i løpet av denne korte tiden. Det er lett å glemme. Ei heller er disse norsk-pakistanerne noen homogen gruppe.

At man er uenig og har vært det om alt og ingenting, er derfor mer normen enn unntaket. Det er ikke uten grunn denne gruppen på noen titusener fort etablerte over hundre ulike småforeninger. Uenighet er naturlig i bærende og viktige spørsmål om hvordan vi skal jobbe for å oppnå felles mål.

Vi jobber riktignok på hver vår måte, selv jeg og min søster Shazia Sarwar kan være uenige om mangt, men vi jobber for de samme smertefulle endringene. Det er nødvendig å gi de svake stemme, men gjerne sammen med et ørelite håp. Det lindrer smerten og gir styrke til å stå imot.

Av Mahmona Khan

Advertisements

3 Comments

Filed under Uncategorized

3 responses to “Hårsåre vellykkede norsk-pakistanere

  1. fint innlegg! jeg som ikke kjenner til så mye av utfordringene innad norsk-pakistanske miljøer, og den positive utviklingen, har lært en del av innlegget. Takk 🙂

  2. Ghazala Naseem

    Veldig bra skrevet av deg Mahmona. Jeg er helt enig med deg. Ting Tar Tid ,som man sier. Vi som jobber i frivilligheten kjempe mot kaste system, arrangert ektesakap, og fordommer. Ukultur forsvinner ikke av seg selv og så lett,Vi har kommer ganske langt men det er enda en lang vei å gå, men vi står på!

  3. AgnostikerHassan

    For nesten 20 år siden så var jeg på alderen til min navnebror Hassan i Rolfsens dokumentar. Jeg må virkelig si at jeg ble ganske overrasket over at den type holdninger som jeg hadde den gang, faktisk fortsatt eksisterer blant pakistansk ungdom.

    Vår foreldregenerasjon visste ikke bedre, men han er jo født på 90-tallet. Har utviklingen virkelig stått på stedet hvil? Det samfunnet, hvis goder han nyter, er ikke skapt på de holdningene han utviste. Det er i alle fall et uomtvistelig faktum. Samfunnet, hverken han eller foreldrene hans ønsker å bo i, det pakistanske, er skapt på de holdningene.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s