Høsten 2011 begynte jeg å turnere med ungsomsromanen”Skitten Snø”. Noen tusen ninedeklassinger har hatt besøk av meg og vi har blant annet snakket om skam og skyld. Jeg har nå lenge gått og tenkt på at jeg måtte formidle det jeg opplever i møte med elevene. Det handler da særlig om reaksjonene og diskusjonen rundt skyldspørsmålet.
Uventet
I starten ble jeg overrasket over usikkerheten en del elever viste når jeg spurte om det var riktig av Sumera å føle skyld for å ha blitt voldtatt. Også da vi diskuterte overgrep på et generelt plan, hendte det at det ble uenighet rundt skyld. Senest idag hadde jeg en slik diskusjon med elevene. Noe som omsider fikk meg til å skrive denne teksten. Her er noe av det som kan bli sagt under en diskusjon om skyld:
“Ja, men hvis man har korte skjørt..”
“…. stor utringing”
“..Ikke er forsiktig”
“Hvis det er veldig sent..”
“Du er full i tillegg – Da har du skyld i det du også”.
Skylda
Jeg har egentlig hørt alle variantene fra både gutter og jenter og er glad for at de tør å si det de tenker slik at de kan utfordres på synet sitt. Verre er det når det blir helt stille. Hva tenker man, hva mener man? Skuffelsen føltes kanskje sterkest første gangen da et par jenter (helnorske) hardnakket brukte skjørte-/shortslengde, utringning etc som en begrunnelse for skyld. Det har blitt noen hete diskusjoner og ofte har vi endt opp med å diskutere det prinsipielle versus realiteten hvor det å ta “forhåndsregler” være “forsiktig” har bidratt til en viss balanse.
Utfordre eller tie
Det er likevel et stort tankekors. Hvor har ungdommen sine holdinger ifra? Hva forteller det oss? Midt i alt dette ser jeg ytterligheten, et forvaklet kvinnesyn andre steder i verden der kvinner også plasseres og dømmes utifra hvor mange meter deres kropper, hodet pakkes inni . Vi finner oss selv i den motsatte enden, men hva med disse holdningene som har klistret seg fast og fortsetter å undertrykke kvinner? Jeg tenker ihvert fall at vi må bli flinkere til å snakke åpent om temaet. Utfordre våre egne og våre unges holdninger. Bare på den måten kan vi kvitte oss med holdninger som ikke hører hjemme noen steder.
Fint innlegg, Mahmona – og viktige spørsmål.