Et teppe knyttet av roser

Midt på lyse dagen

Gled hatets mørke inn

.

Kvelende, giftige skyer

Dannet fryktens sterke storm

.

Den dagen var hatet blind

Latter ble brått snudd til skrik

.

Lammet av vår sorg

Lyttet vi til den tomme stillheten

.

Med vantro og sinne

Så vi vår nedtrampede eng

.

Frykten skulle ikke vinne

Hatet skulle aldri seire

.

Vi knyttet et teppe av roser

Viste vår dypeste kjærlighet

.

I teppets trygge svøpe

Fant vi alle en trøst

.

Med varme skulle styrken hentes

Frykten måtte aldri bli hat

.

Et år har gått idag

Smerten har ikke lindret

.

Vi holder fast i vårt teppe av roser

Men frykten er vanskelig å tøyle

.

Tvilen rokker troen

Pekefingrene blir spissere

.

Et tomt løfte om kjærlighet?

Et tomt løfte om fred?

.

NEI, et hav av lys og varme

Duften av roser i hver eneste krok

.

Jeg tror på dette løftet

Løftet om vår fremtid

.

Vi skal holde det

Ikke en og en og hver for seg

.

Vi skal gjøre det SAMMEN!

.

(22. juli 2012 av Mahmona Khan)

 
Advertisements

Comments Off on Et teppe knyttet av roser

Filed under Uncategorized

Comments are closed.