Midt på lyse dagen
Gled hatets mørke inn
.
Kvelende, giftige skyer
Dannet fryktens sterke storm
.
Den dagen var hatet blind
Latter ble brått snudd til skrik
.
Lammet av vår sorg
Lyttet vi til den tomme stillheten
.
Med vantro og sinne
Så vi vår nedtrampede eng
.
Frykten skulle ikke vinne
Hatet skulle aldri seire
.
Vi knyttet et teppe av roser
Viste vår dypeste kjærlighet
.
I teppets trygge svøpe
Fant vi alle en trøst
.
Med varme skulle styrken hentes
Frykten måtte aldri bli hat
.
Et år har gått idag
Smerten har ikke lindret
.
Vi holder fast i vårt teppe av roser
Men frykten er vanskelig å tøyle
.
Tvilen rokker troen
Pekefingrene blir spissere
.
Et tomt løfte om kjærlighet?
Et tomt løfte om fred?
.
NEI, et hav av lys og varme
Duften av roser i hver eneste krok
.
Jeg tror på dette løftet
Løftet om vår fremtid
.
Vi skal holde det
Ikke en og en og hver for seg
.
Vi skal gjøre det SAMMEN!
.
(22. juli 2012 av Mahmona Khan)
