Den norske folkesjela

 

Norway 2011

Etter mye om og men ble det besluttet at det var på tide å skaffe skiutstyr til ungene. Vi brukte et par kvelder på å saumfare ulike sportsbutikker, før alt utstyret var i boks. Tross mange kunder og mye å gjøre, la jeg merke til den hyggelige tonen og hjelpsomheten hos betjeningen. Vi skulle kjøpe ski og de ville sikre oss det beste utstyret. Vel hjemme ble skiene merket og lagret til vinterferien. Med freia kakao på termosen, ekstra votter og smøring i sekken sendte jeg far og barna avgårde til skiløypene på ekebergsletta. Far med god slalomerfaring, virket rimelig trygg når han fortalte ungene hvor gøy dette skulle bli.

Nervøs

Hjemme satt jeg og ventet spent på hvordan det hele hadde gått. Værforholdene var perfekte ikke mer enn -7 og solskinn. Når det gikk et par timer klarte jeg ikke å vente mer og ringte mannen min.

– Alt bra?

– Jada! De koser seg, forsikret han.

– Har du tatt bilder da?

– Nei, glemte kameraet i bilen.

Typisk, tenkte jeg. Skulle ha blitt med selv. Da ungene kom hjem ikledd sine røde skidresser og roser i skinnene hadde de bare positive ting å fortelle sin mamma. Den eldste av dem ville helst ut igjen dagen etter, men da måtte mamma bli med. Hva gjør man ikke for unger?

Treg start

Mamma brukte tjue minutter på å spenne skiene fast på minstemann, noe som ergret junior massivt da storesøster var ut i løypene for lengst. Der satt jeg på knærne og dyttet og presset, men fikk det ikke til. De forbipasserende skigåerne smilte bredt – og jeg smilte tilbake. Tilslutt fikk jeg det endelig til og junior var på bena helt til han falt på baken og satte seg ned til å gråte og bære seg over hvor ille alt var.

Motivasjon

Den litt strenge motivasjonssamtalen min så ut til å gjøre det motsatte av det jeg ville at den skulle gjøre. Han kom seg på bena igjen, men fortsatte å klage. Alt var så mye bedre med pappa, sa han. Mamma var bare slem, furtet han. Jeg fortsatte å traske vedsiden av ham, prøvde å skjule smilet.  Det var godt å sehvor godt eldstemann klarte seg til tross kort erfaring.

Jeg og junior flyttet oss fra spor til spor for å gjøre plass for andre skigåere som kom i full fart. Men det trengte vi ikke, de gikk som regel til side og mange av dem passerte med disse ordene. – Så flink du er!

Det hjalp på humøret og jeg frøs mindre. Ekeberg var et vakkert skue med solskinn over de hvite slettene og den skibefolkede fjellskråningen. Hadde jeg hatt ski, ville jeg trolig spent dem fast i dag. Gå noe meter om ikke altfor langt, så lenge jeg ikke falt var det ikke så farlig (Ryggskade, lang historie).

Unna vei

De siste årene har stadig fler av mine minoetniske venner gått til anskaffelse av ski, både langrenn og slalom. Flere av dem holder oss oppdatert om sine skiferdigheter og eventyr gjennom facebook. Mulig sportsbransjen har begynt å legge merke til den økende interessen som  sannelig bringer en nærmere naturen på godt og vondt. Med familie i mer enn et land, har jeg ikke sjeldent fått spørsmålet, står dere mye på ski?

Født med ski på bena?

“Lets go skiing next time we come and visit you”, entusiasmen ble som regel møtt med ulike unnskyldninger. Dette blir det kanskje forandring på etterhvert. Ikke sikkert mine unge skitalenter kommer til topps, men klarer de å komme seg opp  bakketopper, er mamma mer enn stolt. Selvom det har vært svært få minoetniske nordmenn i løypene når vi har vært ute og gått, blir det nok noen fler etterhvert. Smitter entusiasmen over er det ikke lenge til mangfoldet blir synlig også i denne arenaen.

Smøring

Jeg har registrert en debatt om skigåing og løyper der noen går saktere enn andre. Dukker våre nye nordmenn opp i terrenget, er det mulig man må smøre seg med litt mer tålmodighet. Det blir nok mye knall og fall og sure miner som hos min junior. Da vil et smil eller noen hyggelige ord gjøre underverker.  Hvem vet om en generasjon eller to har vi kanskje mer enn Carew, Mohammed og Rybak som norske minoetniske stjerneeksempler.

For de som fortsatt er på nølestadiet og har “dette er ikke noe for oss”-innstilling, er det bare en ting å si: Skaff dere ski og kom dere ut i marka. Det finnes nok ikke en bedre måte å lære og kjenne den norske folkesjela på.

God tur!

Advertisements

Leave a comment

Filed under Uncategorized

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s